Ahleen Ellen

Vi er på besøk på to av Jayyous’ tre klesfabrikker. Den største fabrikken åpnet i 1987, og er finansiert og drevet av en av de rikere familiene i landsbyen. Denne familien eier også en litt mindre fabrikk. 24 kvinner jobber her, både gifte og ugifte, til sammen gir de tre fabrikkene jobb til omtrent 50 kvinner. Stoff og mønstre fraktes hit fra Israel, de ferdige klærne kan du se i klesbutikker i Israel. Kvinnene ler av hvor dyre plaggene er i Israel, ett plagg kan koste mange ganger en dagslønn. Fram til muren kom var fabrikkene trygge og lønnsomme bedrifter som hjalp både kvinner med forsørgeransvar og jenter som trengte penger til å studere. Den minste fabrikken har seks ansatte, og er eid av en israeler. Den har bare vært åpen et halvt år, men den produserer mye, og kvaliteten er høy, så jentene her håper de er sikret nok arbeid framover. På én dag produserer de mellom 250 og 500 plagg, avhengig av hvor kompliserte de er å sy. Klærne de lager er typisk Tel Aviv-mote, jentene forteller at de også bruker klærne selv noen ganger, som regel i bryllup eller på fester for kvinner.

Etter at muren ble bygget i 2003, og 75% av landbruksjorda i Jayyous ble isolert på den andre siden, har arbeidsledigheten økt betraktelig. Alternative inntektskilder har blitt viktigere, blant annet klesfabrikkene. Huda Bayada, daglig leder på den største fabrikken, regner med at fabrikken er hovedinntektskilde for omtrent 50 familier. Den er åpen åtte timer hver dag, seks dager i uka, men mange jobber deltid fordi de har store familier hjemme, og ofte er det ikke lenger nok å gjøre til at alle kan jobbe så mye de vil. Kvinnene tjener 40 shekel om dagen, dvs ca. 60 kroner. Bayada forteller at med muren økte problemene med å frakte stoffene og de ferdige klærne fram og tilbake mellom Palestina og Israel. For å få klærne gjennom alle sperringene og kontrollpostene har de blitt avhengige av mange fordyrende mellomledd, og fortjenesten har gått kraftig ned. Uforutsigbarheten muren skaper gjør det også vanskeligere å overholde avtaler om leveringstid. Familien som eier fabrikken er en av mange som har land isolert på den andre siden av muren, og de har dermed mistet inntekter fra jordbruket også. - På grunn av de store økonomiske problemene her er det vanskeligere å videreføre den solidariteten vi hadde her før, det er rett og slett ikke nok ressurser til å hjelpe de fattigste slik vi pleide, avslutter Bayada.