Tur-retur Qalqilia II
Terminalen i Qalqilia ble åpnet igjen i går, så vi dro dit i dag morges. Klokka fire var det nesten ingen der, og den første timen gikk relativt greit. Når soldatene av en eller annen grunn vil stoppe flyten inn i terminalen, stopper de svingdøra og skrur over på rødt lys. Mellom klokka fire og fem skjedde det tre ganger, de to første bare noen minutter, den siste i ti minutter. Hvis tunnellen inn til selve bygningen er full, er det forståelig at de holder igjen folk så ingen blir skadet. Men når det ikke er et eneste menneske i tunnellen er det vanskelig å se noen god grunn til å stoppe køen utenfor. Fram til tjue over fem sto køen stort sett stille, så begynte lyset å skifte fram og tilbake mellom grønt og rødt, noen ganger var det bare grønt i noen sekunder, andre ganger i et par minutter. Etter en stund ble folk irritert, og plutselig gikk køsystemet i oppløsning. Alle løp fram mot porten og begynte å presse. En palestiner ringte oss fra den andre siden og fortalte at det var nesten tomt inne i terminalen, utenfor sto hundrevis av mennesker og ventet på å slippe inn. Fra klokka fire til klokka halv åtte ble det røde lyset slått på 27 ganger, forrige uke skjedde det bare fire ganger, og da var det omtrent dobbelt så mange mennesker som skulle gjennom. Alle som bor i denne delen av Vestbredden og jobber i Israel må gjennom denne terminalen. Noen har tillatelse til å sove i Israel fire netter i uka, men de fleste må gjennom hver eneste dag for å komme på jobb.
